​​

Når underlaget du står på vibrerer som musikk, og landskapet beveger seg som kvinnelige former, møter du MISS MAX  MAXINE. Skeiv, i et landskap av pupper, puter, hår, overtoner og strupesang – dunker hun ungen ut av veggen. 

​

Med forankring i avantgardeteater, dans og visuell kunst utfordrer HenBlakstad konvensjonelle forståelser av kjønn og makt i et performativt rom.

​

Dette er et vitneutsagn fra en medmor – et stumt vitne til vold – som må redde barnet og seg selv ved å forlate det. Hvilken kvinne og mor er MISS MAX når hen gjør dette, og kan MAX regnes som «mor nok» innenfor et heteronormativt perspektiv?

Performancen vil vise til hvordan omsorg kollidere med juridiske og kulturelle strukturer, og hvordan et kunstnerisk vitneutsagn kan formidle sannheten og gi oppreisning uten å kompromittere barnets sikkerhet.

Når mødrene redder sitt eget barn, redder de også seg selv og de gir seg selv muligheten til å tro på en fremtid. MAX stiller seg selv spørsmålet: Hvem er jeg når jeg ikke lenger kan redde barnet, og kan mitt vitneutsagn fungere som oppreisning når den skyldige ikke vil straffes?

​

 

Performance by HenBlakstad/Henriette Blakstad

Commissioned for Månefestivalen 2025

Fredrikstad, Norway
24.07.2025

Curator:

Paolo Martini, Jannicke Stensnes and Eva Lotta Sandberg

Production:

Henriette Blakstad (concept, visuality, text, performer), Johan Sara Jr.(music), Ylva Owren (visuality), Tuva Hennum (performer), Desiree Bøgh Vaksdal (light)

 

Video/Photo:

Harald Fossen

Se: https://vimeo.com/1113981592

Funded by:

The Norwegian Art Council, Telemark and Vestfold Art Center, Studium Actoris, Grenland Friteater, R.E.D., Arctic and Oslo Pride, Kirkens Bymisjon and the

Norwegian Defence Estates Agency

 

Prosessvisning, MISS MAX MAXINE, Vol. 1:

Produsert og vist 24. juli 2025, MÅNEFESTIVALEN, Gamlebyen, Fredrikstad. 2. site- specific performancer. Varighet: 50 min. 60 publikummere.

Spillested: Site- specific, lokale inne i festningsmuren (Det Grunnmurede)

​

MISS MAX MAXINE, Vol. 2:

Vinterscenen/Skien Kunstforening 05-08.02.2026.

​

MISS MAX MAXINE, Vol. 3

Skien Kunstforening -10- 13.06..2026.

​​

Lydinstallasjonen av Johan Sara Jr.

I MISS MAX  MAXINE, Vol. 1 har HenBlakstad samarbeidet med komponist Johan Sara Jr. fra Sápmi hvor hun som sanger og utøver har jobbet med rituell stemmebruk, strupesang, overtoner, pust og dynamikk. Et stemme metodisk arbeid med forankring i Sápmi. Vi jobber fysiske vokalt med naturstemmen, hvor min stemme er eneste instrumentet. Det er et rituelt stemmearbeid hvor vi utforsker strupesang, overtoner, pust og dynamikk. Hun har lett etter et utrykk som musikalsk kan formidle historien om tapet av et barn i et likekjønnet foreldreskap. Om tilknytning, biologi, kjønnsroller og forvirr​ing.

Lytt til et utkast benyttet i MISS MAX MAXINE, Vol. 1,: Lydkomposisjon av Johan Sara Jr. med Henriette Blakstad

​

Visuelt, scenografi og kostyme team Owren og Blakstad

Lite tildekte kropper – ikke nakne, men stashy i gullbody. Gips brukes til avstøpninger av kroppsdeler i lateks. Trofeer fra familien rammes inn som små familieportretter med hårlokker, negler og avstøpninger av barnetenner. Mange lateksnavlestrenger på 3–5 meter. Og en høy gardinstige.

​Som kostymedesigner jobber HenBlakstad tett med scenograf Ylva Owren med vekt på hud, avtrykk, trofeer og familieportrett hvor materialene gips, lateks, hår, negler og myke stoff kropper er gjennomgående i verket.

 

​

Dramaturgi tilknytning til tematikken:

Verket utvikles i en sirkulær dramaturgi, der Miss Max, Maxine og barnet er til stede i et drømmespill. Det er en undersøkelse i bruddstykker, hvor jeg hopper i tid. En komposisjon av tablåer med repetisjoner og gjentakelser. Forløpet går i loop i opptil tre timer, der publikum står fritt til å være i verket, forlate det og komme tilbake.

 

Dette er et interaktivt verk, hvor publikum blir vitner ved å tre inn i situasjonen, i installasjonen, på innsiden av verket. Vi arbeider uten en fjerde vegg, i et kjøttfullt, feminint rom der hudlaget er vrengt fra innsiden og ut – vulgært, skjørt, vakkert, blodfylt, stille, tomt og avkledd.

 

Et trash’a miljø med høye støvletter, gull, glitter, latekskroppsdeler, blod, hudfolder og gigantiske navlestrenger på flere meter.

 

Om metode, HenBlakstad

Henriette B. er utdannet i metoden The Viewpoints (New York, Anne Bogart / Mary Overlie, 2010–2016) innen komposisjon, tverrfaglig samtidsteater, visualitet og bevegelse. Hen har skuespillerutdanning fra NISS i dag Høyskolen Kristiania, er utdannet danser fra KHiO (BA), og har praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) fra KHiO- Teaterhøgskolen (førsteamanuensis/ postgraduate sertificate).

​

Jeg arbeider kompositorisk med utgangspunkt i visualitet, fysikk, lyd og tekst. Jeg er opptatt av dekonstruksjon og konstruksjon, og av ikke-lineære improvisatoriske, ikke- heteronromative utviklingsprosesser innen konsept, performance og teater.

 

Bio HenBlakstad:

Jeg har produsert gjennom HenBlakstad siden 2011, bl.a. i Beijing, Guangzhou, Singapore og København, sist under Månefestivalen i Fredrikstad med MISS MAX MAXINE, Vol 1 i 2025. Jeg jobbe også som utøvende og medskapende freelancer i andres konsepter. Jeg har i fire år kuraterer interaktive, visuelle og performative verksteder ved Nasjonalmuseet, og har de siste ti årene vært tilknyttet Grusomhetens Teater som skuespiller. I 2025/26 vil jeg samarbeide som utøver med kompaniene NORMALITETEN og Theater Corpus. Våren 2026 vil jeg gjennom HenBlakstad jobbe som koreograf for visuell/virtuell kunstner Ting Tong fra Taiwan , i Taiwan influert av Peer Gynt. Verket vil bli vist under Ibsen Scope, Skien i mai 2026.

​

​​

tekstutdrag fra MISS MAX  MAXINE

Konsert- performance 24. juli 2025 kl.14 og 23 i et rom i festningsmuren, Fredrikstad

og del av MÅNEFESTIVALEN 2025 ( https://www.maanefestivalen.no/ )

​

​​

MISS MAX MAXINE, om å leke leker man ikke kan

​

Miss Max:        

Du er så klumpete, blubbete, gurglete. Du må bæres, lolles, lalles og bysses hele tiden.

Du er farlig. Vil du sluke meg?  Du napper i hudlagene mine, fester deg i hjertet og velter egoet mitt.

Hvordan kan jeg elske deg ditt krek. Hva er jeg liksom?

 

(til biologisk mor)

​

Skal jeg like å holde ømt om et barn, når du slapp et egg og hans millionsvømmere ville inn i deg?

Om jeg har forventninger? Jeg har forventninger. Jeg opplever at jeg er mor. Jeg opplever at vi er mødre med stor M- mammaer.

                                   

(til publikum)

​

Etter hendelsen trenger hun at hullene tettes.

 

Maxine:             

Og du vil at hullene skal åpnes så de kan fylles av meg.

 

Barnet er så klumpete, blubbete, gurglete også må hun bæres, lolles og bysses hele tida. Du er altoppslukende farlig? For meg livsfarlig fordi du napper i hudlagene mine, fester deg i hjertet og velter selvfølelsen min.

 

Kan man elske sånne krek. Hvor blir jeg av liksom?

Bare fordi jeg er kvinne så skal jeg like å holde ømt om et barn? Joda, jeg har forventninger jeg, jeg opplever at jeg er mor. Mor med stor Mmmmmm, mammaaa.

                                     

Miss Max:        

Det løper en unge inni veggene.

​

Maxine:             

Vi har blitt enige om at det er et passende sted for henne,

​

Begge:                

Ja.

Hører du jenta inni veggen?

​

​

​

When the ground beneath you vibrates like music, and the landscape moves like female forms, you meet MISS MAX MAXINE. Queer, in a landscape of breasts, pillows, hair, overtones and throat singing – she bangs the child out of the wall.

 

Rooted in avant-garde theatre, dance and visual art, HenBlakstad challenges conventional understandings of gender and power in a performative space.

 

This is the testimony of a co-mother – a silent witness to violence – who must save both the child and herself by leaving. What kind of woman and mother is MISS MAX in this moment, and can MAX be considered “mother enough” within a heteronormative framework?

 

The performance reflects on how care collides with legal and cultural structures, and how an artistic testimony can carry truth and create reparation without compromising the safety of the child.

 

When mothers save their children, they also save themselves – and give themselves the possibility of believing in a future. MAX asks: Who am I when I can no longer protect the child, and can my testimony bring justice when the guilty will never be punished?

​

Performance by HenBlakstad / Henriette Blakstad

Commissioned for Månefestivalen 2025

Fredrikstad, Norway – 24.07.2025

 

Curators:

Paolo Martini, Jannicke Stensnes and Eva Lotta Sandberg

 

Production:

Henriette Blakstad (concept, visuality, text, performer),

Johan Sara Jr. (music), Ylva Owren (visuality), Tuva Hennum (performer), Desiree Bøgh Vaksdal (light)

 

Video/Photo:

Harald Fossen

See: vimeo.com/1113981592

 

Funded by:

The Norwegian Arts Council, Telemark and Vestfold Art Center, Studium Actoris, Grenland Friteater, R.E.D., Arctic and Oslo Pride, Kirkens Bymisjon, and the Norwegian Defence Estates Agency.

​
 

​
​