I Pil-og-bue-gutten møter vi en gravid alenemor som får besøk av sine nye naboer, et skeivt par som kommer med budskapet: «Sønnen din har falt ned fra en trehytte og dødd.» Kort tid etter skjer dødsfallet igjen. Og igjen, samtidig som barnet i magen blir født og vokser opp. Moren og det nye barnet eksisterer nå i to parallelle tidsløp, nåtid og fortid. For når dødsfallet skjer om og om igjen, endres forholdet til tid, rom og relasjoner i denne familiefarsen med horror, figurteater og maskebruk.

​

Kan sorgen til moren og minnene etter tapet føre til at dødsfallet skjer igjen? Og hvordan er responsen til gutten når hver dag blir en påminnelse om tragedien?

​

Avtrykket etter tapet gjør at relasjonen mellom moren og gutten som vokser opp, blir ubehagelig tett, at hjemmet blir for trangt. Så begynner gutten med pil- og bueskyting — en metafor for trangen til å slippe fri. Skytingen med pil og bue fører til fysiske handlinger som tydeliggjør aggressiviteten som vokser frem i gutten. Til han skyter seg ut av huset, og vi aner muligheten for at en ny begynnelse kan oppstå.

​

Gjennom denne sirkulære dramaturgien undersøker Brattberg hvordan sorg, tid og mening gjentas og forandres. Hver repetisjon åpner for nye nyanser — et forsøk på å forstå tapet og det menneskelige behovet for å gå videre.

​

Pil-og-bue-gutten har premiere 3. desember 2027 ved Grenland Friteater, co-produsent.

​

Kunstnerisk konsept og scenisk form:
Regissør Rebekka Nilsson vil arbeide tett med lyddesigner og musiker Matthias Sigurdsson. Samarbeidet tar utgangspunkt i Brattbergs systematiske tekstkomposisjon, som kan leses og bearbeides som et musikalsk partitur. At Brattberg selv også er komponist, er tydelig i dramatikken hvor repetisjoner, rytmiske forskyvninger, anslag og pauser er bærende elementer i teksten.

​

Tematikken og komposisjonen danner grunnlaget for den kunstneriske utforskningen. Vi følger tekstens musikalske linjer som en tilbakevennende melodi, der små variasjoner og nye lag gradvis endrer situasjonens betydning, mens grunntonen består.

​

Ensemblet består av et medskapende og tverrfaglig team. Tekst, musikk, bevegelse, masker og rom utvikles i tett samspill. Vi undersøker tekstens rytme, anslag og pauser, samlet gir dette forestillingen et kompositorisk, musikalsk og fysisk absurd formspråk.

​

Maskearbeid, rollefordeling og skeivt perspektiv:
Forholdet mellom moren og barnet er forestillingens emosjonelle omdreiningspunkt. Ensemblet består av tre kvinnelige utøvere i alderen 30–50 år, som veksler på å spille moren. Slik forandres morsfiguren i takt med at gutten blir eldre.

Alle tre gestalter også gutten gjennom arbeid med maske, figur og fysisk uttrykk. Når det emosjonelle trykket blir sterkt nok, kan alle tre bære guttens maske samtidig. Barnet blir dermed både en konkret skikkelse og et felles bilde på morens minner, frykt og sorg.

I vår iscenesettelse er naboparet et kvinnelig par, og farsrollen er strøket. Det skeive perspektivet blir dermed en integrert del av forestillingens rollefordeling og av hvordan vi fremstiller familie, foreldreskap og omsorg. Dette støtter HenBlakstad Produksjoners mål om å styrke skeiv representasjon i scenekunsten.

Rollebyttene henter tempo og presisjon fra farse: i stedet for å løpe inn og ut av dører, beveger utøverne seg inn og ut av masker og roller som gutten, moren og naboparet.

Besetningen på tre utøvere gir samtidig forestillingen et kompakt og fleksibelt turneformat. Produksjonen utvikles med tanke på en fremtidig turné gjennom Den kulturelle skolesekken for ungdom. Det begrensede antallet medvirkende gjør transporten enklere, reduserer kostnadene og åpner for flere mulige spillearenaer.

​

​​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​Målgruppe:
Primærmålgruppen for Pil-og-bue-gutten er ungdom og unge voksne. Dette er en fase i livet der identitet, løsrivelse, familierelasjoner og spørsmålet om hvem man får lov til å være, er i bevegelse. Forestillingen gir ingen enkle svar, men inviterer publikum inn i et rom der sorg, tilhørighet og forandring kan oppleves gjennom repetisjon, humor, absurditet, musikk og kropp.

Gutten vokser fra barn til ungdom, samtidig som moren og verden rundt ham stadig skifter form. Denne bevegelsen mellom ulike aldre og identiteter kan skape gjenkjennelse hos unge som selv befinner seg mellom barndom og voksenliv. Det skeive perspektivet åpner for gjenkjennelse hos dem som sjelden ser sine egne liv og familier representert, samtidig som det utfordrer alle publikummere til å se kjønn, familie og omsorg på nye måter.

 

Om dramatikeren:
Fredrik Brattberg, fra Grenland/Porsgrunn, er en av de mest spilte norske dramatikerne internasjonalt, men hans dramatikk er fortsatt relativt lite utforsket på norske scener. Derfor er det ekstra stort å sette opp Pil-og-bue-gutten i Grenland, et samarbeid mellom HenBlakstad og Grenland Friteater som co- produsent, hvor begge virker i regionen. En satsning, en hjemhenting av Brattbergs dramatikk – forankret på hans hjemmebane i Grenland, med et tydelig nasjonalt perspektiv. Med ambisjonen om å åpne teksten for nye lesninger og bidra til en aktualisering av Fredrik Brattbergs dramatikk i en norsk scenekunstkontekst.

​​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​​

​

​

​

​

​

​

 

Kunstnerisk motivasjon og utforskning:
Tapet av et barn preger mitt kunstneriske arbeid gjennom HenBlakstad. Jeg undersøker sorg, katarsis, gjennomlevelse og transformasjon som skapende drivkrefter. Jeg er opptatt av sorgens gjentakelser, det som vender tilbake, skifter form og tvinger kroppen og språket til å finne nye veier.

​

Konseptene mine rommer ofte tvetydighet. Jeg undersøker noe jeg ikke fullt ut forstår, og utforsker et underbevisst og intuitivt språk. Det uavklarte er ikke nødvendigvis noe som skal løses, men et materiale jeg kan bevege meg inn i. Et sted der bilder, kropper og handlinger kan oppstå før de blir forklart. For meg er ikke abstraksjonen en distanse til virkeligheten, men en måte å komme nærmere det som ikke kan fremstilles direkte.

​

Mitt kunstnerskap er forankret i queer samtidsabstraksjon: et lesbisk, feministisk og erotisk uttrykk som utfordrer normer for kjønn, identitet og representasjon. Det finnes i dag ingen tydelig lesbisk kanon i norsk dramatikk og teater. Som skeiv kunstner arbeider jeg gjennom HenBlakstad kontinuerlig med å utvikle verk fra et skeivt ståsted. I Pil-og-bue-gutten er dette perspektivet en integrert del av det kunstneriske grepet. Å gå inn i Brattbergs tekst med dette perspektivet handler ikke om å skrive teksten bort, men om å forskyve grunnstrukturen og undersøke hvilke andre erfaringer, relasjoner og familiebilder som kan tre frem.

 

Her møtes flere spor i mitt kunstnerskap: sorgen som gjentakelse, det skeive som forskyvning og abstraksjonen som et rom for det vi ennå ikke forstår. Sorgen bryter med forestillingen om tiden som lineær, mens det skeive perspektivet forskyver forståelsen av familie, morskap, kjønn og tilhørighet.

Vil dette kunne åpne et annet erfaringsrom, et annet blikk – en våkenhet for den skeive tvisten som oppstår når de normative fortellingene forskyves?

 

Regi om medskapende prosesser:
Rebekka: «Mitt metodisk-kompositoriske arbeid resulterer i en kompleks helhet, der fokuset konstant ligger på samspillet mellom alle disipliner og elementer som er tilnærmet like viktige for forestillingens slagkraft og virkning.»

I denne prosessen ønsker vi å arbeide med figur i en stringent, fysisk komposisjon hvor vi undersøker koreografiske, rytmiske og gjentagende sceniske handlinger i relasjon til tekstens gjentagende, motivbaserte form. Vi undersøker hvordan oppbygningen og utviklingen forsterker Matthias' lyddesign i relasjon til den musikalske strukturen og den klaustrofobiske, horroraktige intensiteten i stykket, samtidig som vi bevarer den underliggende absurde humoren.

Nøkkelord vi jobber med, vil være: repetisjon, akselerasjon, retardasjon, tid som går bakover, tid som hakker eller springer.

​

Lyddesign av Matthias:
Et arbeid med rytme, ekko og lydlige/musikalske representasjoner i tilknytning til den sirkulære tiden i historien. Musikk og lyd undersøkes som et dramaturgisk lag i dialog med teksten og bevegelsen. Lyddesigner/musiker er integrert i prosessen i prøveperiode 2. Etter premieren skal utøverne kunne kjøre lyden som opptak, uten lydtekniker.

 

Prosess, utvikling av figur, maske og kostyme:
Et konsept av Henriette, hvor utøverne blir barnet ved å tre på seg forvokste, uproporsjonerte barnehoder. Mange hoder lages, rommet flyter over av hoder. Laget av gipsavstøp — en negativ form som benyttes til lateksstøpen. Lateksen, blandet med akrylmaling i flere rødlige, gule og blå nyanser, pensles på avstøpet lag på lag til det gir en fargekolleksjon av dødt, levende og forslått hudlag. En parallell til barnet, døden og absurditeten i teksten.

​

Henriette: «Jeg undersøker hvordan materialet og teksturen i masken kan videreføres inn i kostymet, ved å lage hudlag i lateks sammen med tekstil, søm og broderi. Jeg søker et nakent kroppsuttrykk uten å kle utøverne nakne. Trigget av hengehud og fødselskropp. Undersøker samhandling mellom kostyme, maskene og rom i utviklingen av det koreografiske materialet.»

​

Rommet:

Alt er vattert, i søken etter en stillhet i rommet, ved bruk av vattmateriale som forsterker den fortettede symbiosen mellom mor og barn.

Et lydløst rom hvor gulv, vegger, skyteskiver, rekvisitter osv. utarbeides av vattmateriale fra store sekker med vatt donert av Kirkens Bymisjon (fryses ned før bruk). Bearbeides i samarbeid mellom Henriette, Kjersti (scenografi) og Rebekka (regi). Benyttes også som fyllmateriale til maskene.

​

Fremdriftsplan 2027:

Prøveperiode 1: 2.–5. august 2027 (Grenland Friteater)

Prøveperiode 2: 1.–7. november 2027 og 15. november – 2. desember 2027 (Grenland Friteater)

Forestillinger: 3.–5. og 10.–12. desember 2027 (Grenland Friteater)

 

Prøveperiode 1:
Fire dager ved Grenland Friteater med fokus: tekst i rom. Vi jobber med manuset og gir teksten kropp i rom med tre utøvere, regissør og dramatiker.

Ser på hvordan de rollemessige og strukturelle endringene kan skape nye betydningslag. Lytter til og prøver ut hvordan endringene kan forrykke tekstens dramaturgi, rytme og indre logikk. Ser på tekstens presise komposisjon med repetisjoner, forskyvninger av handlingsforløp i sirkulær tid. Prøver ut hvordan dramatikeren kan inviteres inn for å delta i en undersøkende prosess der språket utvikles i møte med nye strukturer og sceniske strategier.

Vi undersøker det fysiske, rytmiske, repetitive og tekstlige, med muligheter for utprøving av Henriettes maskearbeid.

​

Arbeid mellom prøveperiodene:
Videre utvikling av maske og kostyme v/Henriette. Scenografiske elementer v/Kjersti og Henriette, i dialog med Rebekka, regi. Regi justerer samtidig teksten i dialog med dramatiker Fredrik, med Henriette som dramaturg.

​

Prøveperiode 2:
Syv dager ved Grenland Friteater med fokus på figur/kostyme/bevegelse og lyddesign, med en

tekstlig bearbeidelse av manuset for det tverrfaglige arbeidet. Med figurmaker, kostyme, regi,

koreograf, utøvere og lyd. Vi har flere roller i teamet på fem: Dina, Rebekka, Henriette, Matthias og

Kjersti. Se vedlagt utøverliste for mer info.

​

Vi vil ha en åpen work-in-progress-visning for publikum, med fokus på målgruppen unge voksne,

den syvende dagen med dialog og tilbakemeldinger fra de unge. Lysdesigner er invitert til prøver og

gjennomganger i perioden.

​

I prøveperiode 2 har vi en ukes arbeidspause for utøverne, hvor maske og scenografi videreutvikles

og kostyme ferdigstilles av Henriette og Kjersti. Rebekka skjerper og definerer materialet ytterligere i

samarbeid med Matthias' lyddesign.

​

Prøveperiode 2 fortsetter med tre produksjonsuker ved Grenland Friteater, Porsgrunn. Ferdigstille

maske og kostyme v/Henriette og scenografiske elementer v/Kjersti, i dialog med Rebekka, første uken. Regi justerer samtidig teksten i dialog med dramatiker Fredrik, med Henriette som dramaturg. Lysdesigner kommer inn med ti prøvedager fordelt over perioden.

​

Verket ferdigstilles med alle medskapende aktører til stede: utøvere, figurmaker, regi, koreografi, lys, lyddesign og teknikere fra Grenland Friteater, som er til stede daglig ut fra behov og mulighet (dramatiker Fredrik inviteres inn til gjennomganger).

​

Rolleliste:

Ungen: Dina Jarrosac Moen (dans), Kjersti Posti Høgli, Henriette Blakstad (maskearbeid)

Moren (ung, eldre, eldst): Dina Jarrosac Moen, Kjersti Posti Høgli, Henriette Blakstad

Naboparet: Dina Jarrosac Moen, Kjersti Posti Høgli, Henriette Blakstad

 

Teamet:

Regi: Rebekka Nilsson

Dramatiker: Fredrik Brattberg

Lyddesigner: Matthias Sigurdsson

Utøver, prosjektleder, visuell design, figur-/maskemaker, kostyme, dramaturg: Henriette Blakstad

Utøver, scenografi, dramaturg: Kjersti Posti Høgli

Utøver, koreograf: Dina Moen

Lysdesigner: Erik Spets Sandvik

Dokumentasjon, video og bilder: Harald Fossen

Produsent 7 mil produksjoner: Ole Henrik Risøy Solheim

​

Produsentsamarbeid:
Ole Henrik Risøy Solheim, produsent i Syv Mil AS, vil være produsent for prosjektet. Plassert i skjæringspunktet mellom kunstnerisk visjon og gjennomføring, har Solheim et solid rammeverk for å omsette ideer til virkelighet. Han vil arbeide langsiktig med å etablere økonomiske og faglige rammer, og koordinere produksjonen på en bærekraftig måte.

 

​​